Vel fremme i Leon:)

Det er tidlig morgen her i Leon. De mange hanen ute i byen kakler omkapp. Det er fortsatt bekkmørkt. Jeg ligger i senga på det rosa rommet som skal være mitt nye hjem frem til slutten av april.
Det har vært en lang reise. Den startet fra Kamper Bas 29 (Casa 29) 15.20 fredag 3. En stor koffert, en liten koffert og en sekk var pakket med alt hva jeg trodde jeg kom til å trenge frem til 28. april. Alt var bare vel, og jeg var klar for den lange reisen. Toget var i rute. På Gardermoen ble den stor kofferten sendt avgårde. Den har funnet veien helt til Managua med alt inntakt :). Mannen som sjekket meg gav meg to boardingkort (merk 2) og jeg tenkte ikke mer over det. Jeg fikk hilst på flere jeg skulle reise sammen med, og vandret airside.

Det skulle vise seg at den lille kofferten ikke hadde tenkt å være med ut å reise. Glidlåsen hoppet ut av sporene sine, og etter å ha gjort iherdige forsøk på å fikse den, forlot jeg den hos en svenske i elektroshoppen. Godt jeg hadde pakket med meg en tynn reservebag.
Turen gikk så videre til London Heathrow. Der skulle vi overnatte på et hotell i nærheten før flyet til Miami gikk tidlig neste morgen. Klar for 2. fly. I sikkerhetskontrollen ble jeg stoppet for at jeg ikke hadde boardingpass. Heldigvis bøy ikke det på så store problemer. British Airways er et meget kundevenlig selvskap og skrev ut et nytt. Litt ekstra hodebry og litt mindte tid til shopping ble det, men det var sikkert en mening med det...
Den 10 timer lange flyturen gikk relativt fort. Sov litt, så på film, gratis drikke og mat, og når jeg får mat, drikke, tv og søvn , jo da har jeg det som plommen i egget :)
I Miami tok alt tid. Valgte feil kø i passkontrollen, og da jeg endelig kom frem, så var det vakt bytte. Og ytterligere 5 min ventetid, fordi de som jobber der, forøvrig spansktalende personell med en veldig mañana, mañana holdning. Jeg smørte meg med enda litt mer tolmodighet før det obligatoriske 3 min intervjuet, fingeravtrykk og foto sto for tur. Intervjuet gikk delvis på spansk, og når jeg tenker over det, så forsto jeg alt han sa. Det lover godt for fortsettelsen tenkte jeg da.
Mens alt dette pågikk, hadde sømmene i min nyinnkjøpte Biltema sekk begynt å snike seg fra hverandre. Det var nå så store hull i hjørnene i rommet der min kjære pc la at jeg begynte å bli bekymret for hvordan dette skulle gå. Det endte med at jeg bestemte meg for å kjøpe ny trillekoffert. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, for da var alt i orden igjen og jeg ble noen kilo lettere.
På flyplassen i Managua ble vi hentet i en fantastisk fin buss med airkondisjon i form av åpne vinduer. Det var en sånn type amerikanskskolebuss. Det som fanget størst oppmerksomhet på vei mot Leon var lukten og menneskene som satt på åpne respateks restauranter. En herlig brendt lukt blandet med mat. Jeg tenkte. Dette liker jeg, dette er min stil!
Vi ble inlosjert på 3 forskjellige hosteller. Jeg har fått et rosa akkurat passe stort rom med eget bad, dobbeltseng, to nattbord med 2 skuffer, et skap og et speil som lager meg enda rundere. Jeg har til og med balkong med bord og 2 stoler. Det er forøvrig litt skummel på sene nattetimer pga manglende rekkverk.
Nå har solen stått opp i Leon og en ny spennende dag er i vente! :).